Historien til Grenda 

Oppstad Kirke 

Det har vært kirkested på Oppstad siden 1200-tallet. Kirken som står her i dag er en korskirke bygget i panelt tømmer, oppført i 1725. Den har en sparsom barokkform, med få vinduer, et slankt spir og delvis interiører fra kirker som sto her tidligere. I kirken finnes bl.a. et svært gammelt krusifiks. Døpefonten er av kleberstein og er fra omkring år 1300. Tårnet stammer fra 1634.

Kirken har alltid stått på dette stedet, men et sagn sier at det var meningen at den skulle bygges på Ringnes av Søndre Skjulstad på den andre siden av åa. Materialene var allerede kjørt frem, men om natten flyttet de underjordiske dem over til Oppstad, og der ble kirken bygd.

(Kilde: Sør-Odal Bygdebok Bind VIII, Birger Kirkeby, 1995)

Hvorfor akkurat navnet Oppstad?

Oppstadbakken er daglignavnet på Oppstad sokn. Oppstad sokn bestod av gardene på begge sidene av Oppstadåa og har navn etter garden der kirken ble bygd i tidlig kristen tid.

Til Oppstad sokn hørte tidligere den sørøstre delen av Mo sokn i Nord-Odal, Austvatn krets, øst for Storsjøen, samt den sørvestre delen av Sand sokn i Nord-Odal, Størjebygda. Disse to områdene ble skilt fra Oppstad sokn da Odalen ble delt i to prestegjeld, Nord-Odal og Sør-Odal, i 1819. De to sørligste gårdene ved Oppstadåa, Os og Korsmo har aldri tilhørt Oppstad sokn. Begge disse grenser til både Oppstadåa og til Glomma. Korsmo vest for Oppstadåa hører til Ullern sokn, mens Os øst for åa hører til Strøm hovedsokn.

De gamle gardene i Oppstad er konsentrert om begge sider av Oppstadåa. De eldste gardene er trolig bygd langt tilbake i eldre jernalder, dvs. før Kristi fødsel. Det er gjort betydelige oldfunn på Oppstad. Et rikt funn fra vikingtiden kom i 1987 for dagen på jordet vel hundre meter nord for husa i Gammelstun Kjølstad, ca. 10-20 meter vest for vegen til Seim. Funnet kan være fra en slettet gravhaug, tidfestet til siste del av vikingtiden, dvs. 950-1050 e. Kr. I følge Oldsaksamlingen var Kjølstadgraven uvanlig rikt utstyrt, og funnet tyder på et rikt bondesamfunn langs Oppstadåa i vikingtiden. Jorda her var godt egnet til kornproduksjon i et primitivt jordbruk. Dette ga grunnlag for vekst i folketall og utvidelse av bosetningen gjennom nyrydding og bygging av nye garder.

Kilde: Sør-Odal Bygdebok Bind VIII, Birger Kirkeby (1995)

Vi har planer om å legge ut mer historie om Oppstadbakken på disse nettsidene. Hvis du vet en del om historien til Oppstadbakken, eller har historiske bilder vi kan legge ut her, ta kontakt med Redaksjonen.

Oppstadåa

Bilde er tatt utenfor Oppstad Kirke ned mot åa
Bilde er tatt utenfor Oppstad Kirke ned mot åa

Den knapt én mil lange Oppstadåa går fra Storsjøen i nord til Glomma ved Os i sør. Oppstadåa er svært spesiell, ved at den er et av få vassdrag her i landet der vannet renner to veier. Når det er flom i Glomma renner åa motsatt vei, slik at Glomma-vann renner inn i Storsjøen. På den måten blir Storsjøen et stort basseng som begrenser flommen langs Glommas nedre løp.

På slutten av 1800-tallet og i tredve år fremover var det rutebåttrafikk på Oppstadåa, fra Skarnes og opp til Sand og Mo. Dette utgjorde en stor forbedring av samferdselen i området. Odalen Dampskipsselskab ble stiftet i 1884, og rutebåtene var i drift fra 1895. Fra Nord-Odal gikk båtene tidlig om morgenen for å nå toget fra Skarnes til Kristiania. Båtene hadde lektere til varetransport.

Kilde: Sør-Odal Bygdebok Bind VIII, Birger Kirkeby (1995)